Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Dages kullkraftverk på Svalbard er gammelt og slitt. Regjeringen har besluttet at det skal på plass en ny energiforsyning i Longyearbyen innen to til fem år, og har lovet at føringene for dette arbeidet vil komme i statsbudsjettet for 2022. 

Men ifølge saksfremstillingen i møteinnkallingen til lokalstyret 14. september, har ikke lokalsamfunnet i Longyearbyen tid til å vente på en ny varig energiforsyning noen år fram i tid. For å unngå store vedlikeholdsutgifter på kullkraftverket, må det en ny energiløsning på plass i påvente av den endelige. Og det raskt. 

I møteinnkallingen står det at beslutningen om ny overgangsløsning må skje i september 2021 «for å unngå kostnadskrevende revisjoner på dagens kullkraftverk på mellom 60 og 70 millioner kroner». «Disse revisjonene er allerede utsatt flere år i påvente av energiløsning skal avklares og kan ikke utsettes uten denne økonomiske konsekvensen», står det å lese i møteinnkallingen. 

Vedtak i lokalstyret

På møtet 14. september vedtok lokalstyret følgende: 

«Lokalstyret ber administrasjonen omstille energiproduksjonen iht. Alternativ 1 eller Alternativ 2 innen høst 2023. Dette innebærer at kullkraftverket legges ned i 2023. Beslutning om valg mellom Alternativ 1 eller 2 gjøres etter statsbudsjettet for 2022 er kjent.»

Kort fortalt så er alternativ 1 å gjøre mindre ombygninger på dagens reservekraftløsning. Dersom regjeringen ikke kommer med noen statlige penger til en midlertidig energiløsning på Svalbard, så vil lokalstyret gå for dette alternativet, som er beregnet til å koste om lag 40 millioner kroner. 

Alternativ 2 er mer omfattende. Da skal dagens energiverk strippes, og det skal bygges nye multifuel-motorer inne i energiverket. Denne ombygningen er kalkulert til å koste om lag 220 millioner kroner, og kan bli alternativet dersom staten går inn med nok penger. 

I begge alternativene er skal Svalbard-samfunnet varmes opp av diesel i påvente av en varig energiforsyning. 

Bakgrunn: Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard

Store Norske vil stenge Gruve 7

Det står i Store Norskes statuetter at hovedformålet med driften av Gruve 7 er å sørge for kullforsyningen til Longyear Energiverk. Når kullkraftverket forsvinner, vil Store Norske stoppeproduksjonen i Gruve 7 og avslutte den norske gruvedriften på Svalbard.  

– Den beslutningen ble tatt av Store Norskes styre i februar i år, sier administrerende direktør i Store Norske, Jan Morten Ertsaas.

– Gruva er for lite effektiv til at den bærer seg selv økonomisk. Når formålet med å levere kull til energiverket i Longyearbyen bortfaller så finner ikke vi at det er fornuftig å drive virksomheten videre. Vi har gått mange runder for å se hva vi kunne ha gjort. Men det finnes nesten ingen driftsmodell eller scenarioer som gir lønnsomhet i Gruve 7 over tid, fortsetter han. 

Ifølge direktøren må kullprisene være stabilt skyhøye for at gruva skal være bærekraftig. Som prisene er i dag, på over 200 dollar per tonn. Men kullpriser er ikke stabile. De varierer stort, og med en pris på et mer normalt nivå mellom 40 og 100 dollar tonnet, vil det koste mellom 40 og 60 millioner i året å drive gruva videre. 

Mye delt: Ronald trodde at han skulle dø i gruva på Svalbard: – Jeg ble ikke redd. Jeg konstaterte bare at det var slutt

– Store ringvirkninger i samfunnet

I dag tas det hvert år ut cirka 90.000 tonn kull fra Gruve 7, hvorav 28.–30.000 tonn går til kraftverket og resten eksporteres til metallurgisk–og kjemisk industri i Europa.

Hovedtillitsvalgt I Store Norske, Rune Mjelde mener Gruve 7 fortsatt kan drives uavhengig av leveransen til kullkraftverket. 

– Kullet vårt er sterkt etterspurt i verden, og vi har allerede solgt hele produksjonen for 2022. Det vil ikke bli noe problem å selge alt kullet vi produserer på det globale markedet, sier han.

Han mener staten bør gå inn med subsidier når kullprisene er lave.

– Jeg mener at staten burde subsidiere opprettholdelsen av stabile industriarbeidsplasser på Svalbard. Det er det det er snakk om! Det eneste jeg kan se for meg ved avvikling av Gruve 7 er nedleggelse av stabile industriarbeidsplasser. 

Han peker også på at etterspørselen etter kullet Gruve 7 leverer ikke vil forsvinne selv om ikke Gruve 7 leverer. 

– Det vil bli hentet fra en annen leverandør som kanskje ikke har like strenge miljø og HMS krav som Gruve 7 er pålagt, mener han. 

Ifølge Mjelde vil en stans av Gruve 7 få altfor store negative konsekvenser for lokalsamfunnet. 

– Det er 44 ansatte i Gruve 7 som vil miste jobben. I tillegg vil det påvirke familiene deres, i alt 30 partnere og 22 barn. 

Han peker også på at gruva gir arbeidsplasser til andre lokale aktører.

– Ifølge Statistisk sentralbyrå gir en industriarbeidsplass to til fire arbeidsplasser hos lokale leverandører. 

Mjelde har gjort et regnestykke basert på at en industriarbeidsplass gir tre arbeidsplasser hos lokale aktører. 

– Da er det 230 mennesker som kan forsvinne fra øya! Det er 9,5 prosent av den totale befolkningen!

På Svalbard er det nemlig sånn at du kan bare oppholde deg der så lenge du kan forsørge deg selv. Det er ingen arbeidsledighetstrygd å få. Og selv om de 30 partnerne til gruvearbeiderne ikke mister jobben hvis gruva stenges, er det få som vil bryte opp familiene og de vil heller velge å flytte med partneren til fastlandet, tror Mjelde. 

Mye lest: Etter 104 år skal hele Svea-samfunnet vekk. Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere

Hovedtillitsvalgt Rune Mjelde håper politikerne ser verdien av å opprettholde gruvedriften. 

Paul Olai-Olssen

– Bedre å rive av plasteret

Administrerende direktør Ertsaas er helt enig i at det er viktig for Svalbard-samfunnet med en stabil, norsk bosetning. Men mener at Store Norske kan bruke pengene på en bedre måte for å få til dette, enn gruvedrift med underskudd. 

– Det er bedre å rive av plasteret, stenge gruva og se framover. Store Norske bør bruke sine ressurser på å bygge arbeidsplasser som bærer seg selv, sier han. 

Og peker på tre områder som bedriften satser på: Eiendom lokalt i Longyearbyen, logistikkstyring og energiomstilling. Sistnevnte er den desidert viktigste når det gjelder å etablere nye arbeidsplasser. 

– Vi kan være en spydspiss i omstilling fra fossile brennstoff til mer bærekraftige energiløsninger i Arktis. Det er mange som har samme problemstilling som oss og som tenker på dette, men vi ser ingen som er i bedre posisjon enn oss til å ta en ledende rolle. Og det er ingen andre enn oss som har mulighet til å lage et så stort, synlig og tilgjengelig utstillingsvindu som Longyearbyen samfunnet kan bli, mener Ertsaas. 

Han forteller at Store Norske allerede har et pilotprosjekt i gang på et tidligere Telenor-anlegg ytterst i Isfjorden. 

– Her skal vi gjøre om energiforsyningen fra 100 prosent diesel til 80 – 90 prosent fornybar energi.

Ifølge direktøren har Store Norske kartlagt 1.500 arktiske steder det kan være aktuelt å bistå med energiomlegging. 

– De har det samme utfordringene som oss. Det er mørke vintre og lyse somre, krevende arktisk klima og sårbar natur. Det finnes ingen knytning til et nasjonalt eller globalt hovednett så leveransesikkerheten er kjempeviktig.  

Ertsaas forteller at løsningene Store Norske jobber med innebærer å utnytte lokal tilgjengelig energi som sol, vind og termisk varme. 

– Samtidig må det, på grunn av variasjon over sesonger, etableres stor termisk lagringskapasitet, batteri og avansert overvåking og styring slik at man oppnår optimal drift. Disse hybridanleggene vil være mye mer komplisert enn det du finner av strømforsyning på fastlandet og i Europa. Og det er dette vi ser på som vårt marked – og som vi ønsker å utvikle sammen med norsk leverandørindustri.

Fra 2018: TV-helt og gruvearbeider: – Å sitte og se på at det bygges ned, det du har vært med på å bygge opp, det er ikke så artig

To tanker i hodet på en gang

Gruvedirektør Jan Morten Ertsaas innrømmer at satsing på fornybar energi i arktiske strøk ikke automatisk vil komme gruvearbeiderne til gode. 

– Det vil bli noe flere ingeniørjobber og noe færre industrijobber. Men vi gjør mye nå for å tilrettelegge for videreutdanning og kompetanseheving hos gruvearbeiderne. 

Blant annet så er arbeidstiden i Gruve 7 lagt om fra femdagers arbeidsuke til en arbeidstidsordning der gruvearbeiderne kan velge mellom å jobbe 7 dager og ha en friperiode 7 dager, eller jobbe 14 dager og ha en friperiode på 14 dager, såkalt 7-7 og 14 – 14 ordning. 

– Med disse turnusene er det lettere å ta videreutdanning ved siden av jobb. Vi gir også økonomisk støtte til dem som vil ta utdanning, forteller han. 

Hovedtillitsvalgt Rune Mjelde er ikke uenig i at Store Norske kan bli ledende på energiomstilling i arktiske strøk.

– Men disse arbeidsplassene finnes ikke i dag! Vi må utvikle de nye arbeidsplassene før vi kvitter oss med dem vi har.

Ifølge Mjelde må det gå an å ha to tanker i hodet på en gang. 

– Per i dag er arbeidsplasser i fornybar energi bare planer. Det er ingen arbeidsplasser som finnes. Det bør være to parallelle løp. Jeg er livredd for at hvis vi avvikler eksisterende jobber i gruvenæring før vi oppretter nye, så blir Store Norske så lite at det får liten relevans som samfunnsaktør. 

Aktuelt: Sydvaranger kan få ny gruvedrift allerede neste år – forventer opp mot 450 arbeidsplasser

Knytter håp til ny regjering

Rune Mjelde håper at den nye regjeringen vil se verdien av å ha fortsatt gruvedrift på Svalbard. Siden Store Norske eies av Næringsdepartementet, så kan politikerne i regjering og Storting overprøve vedtaket i bedriften om å stenge Gruve 7 når kullkraftverket stenges. 

– Jeg håper den nye regjeringen vil verdsette den rollen som de ansatte i Gruve 7 har ved å opprettholde statens mål på Svalbard. Vi bidrar sterkt til å opprettholde et robust familiesamfunn, og generer en stor aktivitet hos lokale leverandører, restauranter, skoler og barnehager. Det er mange som er avhengig av oss. 

I tillegg påpeker han at det er behov for kullet fra Svalbard. 

– Det går til metallurgisk og kjemisk industri, det blir ikke brukt som brensel. Det er det altfor fint til, påpeker han. 

Mjelde mener staten ikke er tjent med å legge ned gruva. 

– Det er viktig for staten at det bor nordmenn på Svalbard. Stenger Gruve 7 vil mange av oss flytte. Staten vil ikke tjene noen ting på å legge ned gruva. Det eneste de oppnår ved å stenge gruva er å ta bort livsgrunnlaget til 100 mennesker. 

– Jeg håper regjeringen og Næringsdepartementet ikke ser koblingen mellom Gruve 7 og energiverket som absolutt, avslutter han. 

Direktøren i Store Norske, Jan Morten Ertsaas, håper på sin side at beslutningen om å legge ned Gruve 7 ikke blir omgjort.

– Det er en tung beslutning å ta. Og det er mange følelser knyttet til dette. Det er over 100 år med gruvehistorie på Svalbard som går mot slutten. Men nå er det viktig å benytte muligheten til å ta den ledige lederposisjon i omstillingen fra fossil til fornybar energi i arktisk strøk, avslutter Ertsaas.